Vinduskarm

I dag viser det seg at jeg ikke savner noen verdens ting. Å stå opp halv åtte en mandags morgen er deilig. Tilbake til gamle tradisjoner, dusje, kle på seg, drikke kakao. Ha på strømper og gummistøvler og "labbe" ned til skolen i litt pjuskregn. Gå inn i forelesningshallen, høre en fantastisk klok mann snakke om mennesker for 10,000 år siden. Spise kiwi til lunch, komme hjem til sin lille hule, lese i en grønn bok, sitte i vinduskarmen, med sol mot ansiktet, i lett regn, føle at alt er bra, og at om ca fem måneder er jeg et eller annet sted sør for ekvator.