Det regner, man våkner tidlig, ligger under dyna å hører på regnet i 11 minutter før man finner fram strømpebukse og en varm genser og setter seg ned med jordbær og potetgull forran PCn, og hører på en fin sang. Det er regn utenfor vinduet. Regn og små, små solstråler.
Jeg tror ikke det er en tvangstanke, selv om jeg syns det er vanskelig å skru av sangen midt i refrenget, eller rett før den holder på å dø ut. Hvis det er en sang jeg ikke syns er så veldig fin, går det lettere, om den er stygg nøler jeg ikke, men er den fin må jeg som regel sitte i bilen og i hvert fall vente til setningen eller verset er ferdig, før jeg kan skru av motoren.
Sånn som nå, nå hører jeg på Me and You av Nero på stereoanlegget, og skal finne en sang på youtube som jeg skal ta med i dette innlegget. Når den snart ferdig, må jeg forte meg til pause-knappen, for den neste sangen starter jo snart, og hvis jeg ikke stopper før neste sang, må jeg vente til neste sang også er ferdig. Jeg vet jo at jeg bare kan sette på pause når jeg vil, for det er jo en CD jeg hører på. Men det er litt som når jeg ser på tv, jeg må jo vente til reklamen før jeg kan gå å hente et glass med vann, selv om jeg bare er borte i et par sekunder.
Og nå kommer det en reklame dere, så da kan dere ta dere en pause. Kanskje hente et glass vann til og med, med sitron, nam :)
Det var torsdag i går og St.Hansaften. Mamma og jeg gikk en liten tur etter middagen, hvor vi måtte stoppe opp for å se på millionene av båtene på havet. Noen av dem var bundet sammen, andre var pyntet med trær eller kvister, og resten så ut til å bare følge strømmen. Samtidig som helt grusom, gammel St.Hans musikk ble spilt over høytalerne til den fine skuta lengst fram i "toget".
Gikk ikke ned til vannet for å se det brennende bålet etter det var blitt mørkt, men fikk i alle fall med meg båtparaden, som hvis ikke er et must, ihvertfall er en tradisjon som for meg er den offisielle starten på sommeren.
En fin sykkeltur, med fine, litt skumle skyer på himmelen, som jeg ikke så før jeg hadde kommet godt på vei, og ikke ville snu for å pakke med regnjakke. Dessuten beveget de seg i samme retning som meg, og det virket som om jeg syklet litt saktere enn de, men det gjorde jeg visst ikke, for da jeg skulle sykle hjem fra byen igjen, så regna det.
En nydelig sang som hadde passa å høre på hvis jeg hadde orka å sykle i shorts hjem i regnet, hadde vært Hearbeats av José Gonzales. Elsker elsker den sangen, og originalen er faktisk like så fin. Den er av the Knife, og visste ikke om den før ei på jobben spilte den for meg.
Mamma har bursdag i dag, så GRATULERER MED DAGEN MAMMA!
I dag skal jeg bare være ute i det fine fine været, sykle en tur, og ta noen bilder hvis jeg ser noe spennende, som et ekorn kanskje? Eller bare fine skyer.
De Norske Jordbæra har kommet forresten, nam nam :)
Har du noen gang stått på kanten av et stupt og bare, oi! Tenk om jeg bare plutselig hopper. Tenk om jeg lukker øynene og det kommer en sterk vind og jeg ikke klarer å våkne opp i tide, så føttene mine blir uten noe fast å stå på. Eller kanskje stått på en høy, fin bru, en rød en kanskje, og ville klatre opp på rekkverket, og stupe ned i det blå,blå vannet. Og aldri komme opp igjen, men svømme lenger og lenger ned, og sola som er over vann lyser opp vannet nede i sjøen. Så ser du en havfrue eller kanskje enn havkonge og følger etter. Du trenger ikke luft, for vannet er magisk, og plutselig har du svømt gjennom en tunnel dekket av lilla sjøstjerner, glitter og korall i de fineste farger. Du svømmer opp mot overflaten og havkongen eller havfruen er der ikke lenger. Vannet er turkist, og det er først nå du merker du må opp etter luft. Da du kjenner sand under føttene dine, og da du ser opp mot land er du hjemme igjen. Ikke hjemme, men det føles som hjemme. Mamma og pappa er der, søstrene, og til og med mormor og morfar. Det står hjemmelaget tapas, og kanelsnurr på piknik-teppet, jordbær, hvitvin, honningmelon, og en ukulele. Så til slutt, etter at de gode samtalene er snakket, og både mat og drikke er borte, så lukker du øynene og det har vært en fin dag, kanskje en av de fineste.
Wow, 66 dager høres ut som en evighet. En fin evighet, og tanken på at jeg har sommerferie smyger seg sakte inn og jeg begynner å glede meg til å kunne ligge langstrakt på en øde øy, i dager i strekk, i solskinn og fine folk som tenner på grillen og legger på en vegetarpølse og serverer den i brød fra nøtterøy bakeri. Det er de små tingene som man kanskje ikke husker på, som jeg gleder meg til nå. Lukten av jordbær i det jeg sykler i motvind forbi jordbæråker etter jordbæråker. Måle skillen mellom håndflaten og håndbaken, for å se at voila, sola virker slik den skal!
Ord som lekser, eksamen, kunnskapmål, standpunktkarakter og drøfting, sammenligning og begreper er for lengst forsvunnet fra ordforrådet mitt, men jeg håper de kommer sterkere tilbake til høsten... Men du, kom på at jeg gleder meg skikkelig til å ta en haug med bilder i sommer, hoppebilder og kanskje mest undervannsbilder! Turning på gresset, fiske krabber, sommerfugler og øyenstikkere, gitarspilling, sandaler, sommerkjoler, å se sola stå opp etter en fin og lang dag på jobb.. ah, magisk sommer :)
Hm, ok, så da jeg så på klokka etter at jeg hadde prøvd å sovne i kanskje en time viste den 03:45. Selv om gardina var trukket for, så jeg at sola ikke hadde stått opp enda, så det stemte; jeg hadde bare sovet i ca tre timer.
Med min store sovet-skjorte og hettegenser listet jeg meg ned trappa og toast'a to loffskiver med jordbærsyltetøy, og lagde en kopp grønn te før jeg sette meg ned ved data'n. Min siste eksamen er i morra, og det er kanskje dette som blir kalt eksamens-nerver. Aldri merket noe særlig av dette fenomenet før, så ble litt overraska over at jeg ikke var trøtt, men faktisk motivert til å fortsette å skrive om rasismens historie i USA. Litt pussig at nervene kommer først dagen før min aller siste eksamen på videregående, men også litt på tide også kanskje.
Uansett, min snille pappa hadde bursdag i går, så våknet på ca samme tidspunkt i går også, for å servere vafler og gaver på senga, og det er nå jeg innser at en innebygd vekkeklokke ikke alltid er like smart...
