Hjemme fra sykkeltur

En fin sykkeltur, med fine, litt skumle skyer på himmelen, som jeg ikke så før jeg hadde kommet godt på vei, og ikke ville snu for å pakke med regnjakke. Dessuten beveget de seg i samme retning som meg, og det virket som om jeg syklet litt saktere enn de, men det gjorde jeg visst ikke, for da jeg skulle sykle hjem fra byen igjen, så regna det. 

En nydelig sang som hadde passa å høre på hvis jeg hadde orka å sykle i shorts hjem i regnet, hadde vært Hearbeats av José Gonzales. Elsker elsker den sangen, og originalen er faktisk like så fin. Den er av the Knife, og visste ikke om den før ei på jobben spilte den for meg. 

Ut på sykkeltur

Mamma har bursdag i dag, så GRATULERER MED DAGEN MAMMA!





 I dag skal jeg bare være ute i det fine fine været, sykle en tur, og ta noen bilder hvis jeg ser noe spennende, som et ekorn kanskje? Eller bare fine skyer.

De Norske Jordbæra har kommet forresten, nam nam :)

På kanten av et stup

Har du noen gang stått på kanten av et stupt og bare, oi! Tenk om jeg bare plutselig hopper. Tenk om jeg lukker øynene og det kommer en sterk vind og jeg ikke klarer å våkne opp i tide, så føttene mine blir uten noe fast å stå på. Eller kanskje stått på en høy, fin bru, en rød en kanskje, og ville klatre opp på rekkverket, og stupe ned i det blå,blå vannet. Og aldri komme opp igjen, men svømme lenger og lenger ned, og sola som er over vann lyser opp vannet nede i sjøen. Så ser du en havfrue eller kanskje enn havkonge og følger etter. Du trenger ikke luft, for vannet er magisk, og plutselig har du svømt gjennom en tunnel dekket av lilla sjøstjerner, glitter og korall i de fineste farger. Du svømmer opp mot overflaten og havkongen eller havfruen er der ikke lenger. Vannet er turkist, og det er først nå du merker du må opp etter luft. Da du kjenner sand under føttene dine, og da du ser opp mot land er du hjemme igjen. Ikke hjemme, men det føles som hjemme. Mamma og pappa er der, søstrene, og til og med mormor og morfar.  Det står hjemmelaget tapas, og kanelsnurr på piknik-teppet, jordbær, hvitvin, honningmelon, og en ukulele. Så til slutt, etter at de gode samtalene er snakket, og både mat og drikke er borte, så lukker du øynene og det har vært en fin dag, kanskje en av de fineste.

66 dager

Wow, 66 dager høres ut som en evighet. En fin evighet, og tanken på at jeg har sommerferie smyger seg sakte inn og jeg begynner å glede meg til å kunne ligge langstrakt på en øde øy, i dager i strekk, i solskinn og fine folk som tenner på grillen og legger på en vegetarpølse og serverer den i brød fra nøtterøy bakeri. Det er de små tingene som man kanskje ikke husker på, som jeg gleder meg til nå. Lukten av jordbær i det jeg sykler i motvind forbi jordbæråker etter jordbæråker. Måle skillen mellom håndflaten og  håndbaken, for å se at voila, sola virker slik den skal!

Ord som lekser, eksamen, kunnskapmål, standpunktkarakter og drøfting, sammenligning og begreper er for lengst forsvunnet fra ordforrådet mitt, men jeg håper de kommer sterkere tilbake til høsten... Men du, kom på at jeg gleder meg skikkelig til å ta en haug med bilder i sommer, hoppebilder og kanskje mest undervannsbilder! Turning på gresset, fiske krabber, sommerfugler og øyenstikkere, gitarspilling, sandaler, sommerkjoler, å se sola stå opp etter en fin og lang dag på jobb.. ah, magisk sommer :)

God morgen solstråler

Hm, ok, så da jeg så på klokka etter at jeg hadde prøvd å sovne i kanskje en time viste den 03:45. Selv om gardina var trukket for, så jeg at sola ikke hadde stått opp enda, så det stemte; jeg hadde bare sovet i ca tre timer.

Med min store sovet-skjorte og hettegenser listet jeg meg ned trappa og toast'a to loffskiver med jordbærsyltetøy, og lagde en kopp grønn te før jeg sette meg ned ved data'n. Min siste eksamen er i morra, og det er kanskje dette som blir kalt eksamens-nerver. Aldri merket noe særlig av dette fenomenet før, så ble litt overraska over at jeg ikke var trøtt, men faktisk motivert til å fortsette å skrive om rasismens historie i USA. Litt pussig at nervene kommer først dagen før min aller siste eksamen på videregående, men også litt på tide også kanskje.

Uansett, min snille pappa hadde bursdag i går, så våknet på ca samme tidspunkt i går også, for å servere vafler og gaver på senga, og det er nå jeg innser at en innebygd vekkeklokke ikke alltid er like smart...

Fri som fuglen

Selv om jeg egentlig burde være super glad for å få enda en dag fri, uten skole, og uten å stå opp 07.10 av en fin alarm som jeg egentlig er blitt lei av etter flere måneder med samme sang, er jeg ikke så glad som jeg kunne ønske. Sto opp halv 9 for å spise koselig frokost med mamma, og drikke hjemmelaga smoothie, som stod klar til meg da jeg labba ned trappa. - halvveis sovende siden jeg sovna på soffan i går kveld, og ikke husker helt hvordan jeg kom meg opp i senga.

Bildet er hentet fra denne siden

Ah, det er så mye jeg vil gjøre i dag. Tenkt, klokka er halv 10, og jeg sitter fortsatt i pysjen, med kaffekoppen ved siden av pc'n på bordet, halvveis lunka. Oppdaget akkurat at den faktisk smaker litt latte, nam. Den evige kampen mellom hva som er best av kaffe og te har jeg ikke gjort meg opp en mening om. Men begge slår en kopp kakao når som helst!

Har egentlig litt lyst til å gjøre noe jeg ikke har gjort på lenge lenge. Kanskje skrive et hemmelig brev, putte det oppi sprite flaska jeg drakk i går, og hive den på havet? Fant en flaskepost for mange år siden. Hadde egentlig mest lyst til å la den være uåpnet og tro at det var noe magisk og hemmelig som stod i det. Men, jeg åpnet den, leste det som stod, og har enda ikke oppdaget om det var noe magisk som stod der..

En ting har jeg bestemt meg for, jeg vil være kreativ i dag, i minst en time. Ikke bare skolelesing i dag, selv om jeg har norsk eksamen i morra. For det er jo en måte å forbredre meg til norsk skriftlig det! Har planer om å skrive novelle, og da trenger jeg inspirasjon som fine bilder, magiske innlegg og fine sanger sånn som denne <3

Tanken på sommer og sol

Det er under en måned igjen av skoleåret, bare litt over tre uker til jeg er ferdig med videregående og skal ut i den store verden. Selv om det ikke er første gang det skjer, gleder jeg meg like mye til å flytte, til å bo for meg selv, og for å starte på nytt.

I går, og dagen før der spiste jeg hjemmelagde kanelsnurrer som jeg og mamma hadde laget. De er super gode og helt perfekt sammen med en kopp kaffe etter middag. Skal ikke nevne alt jeg kommer til å savne, men det, middag og nyvaskede klær er helt sikkert plassert øverst på top 10 listen.

Heldigvis flytter jeg til en by like nærme havet som der jeg bor nå. Det var faktisk første pri da jeg så etter universitetsbyer, for å bo tusenvis av mil unna nærmeste saltsmakende vann skal jeg aldri gjøre igjen. Jeg blir deprimert og dehydrert bare av tanken.

Hittil har det bare dukket opp varme og fine tanker om sommerbyen jeg skal flytte til. Bortsett fra bekymringer om hvor jeg skal bo, er det svært få negative tanker om Kristiansand. Ja, byen ligger midt i bibelbeltet og selv om jeg selv ikke er kristen, tror jeg ikke det blir noe problem. Jeg blir passe langt unna, og passe langt nærme min kjæreste øy Nøtterøy. Transporten hjem blir ikke så alt for dyr heller, takket være lavprisekspressen som tilbyr 159,- en vei mellom Foksrød og Kristiansand, ja takk!

Just some perfect weeks

Tidlig sommer, salat med avokado, røkelse, vann med sitron, fin musikk, fine bilder, ønske netshopping, neglak, hjemmelaga te og smoothie, gnagsår, eplesaft, solbrun hud, brød med aioli, telting, regn, fine venner og andre mennesker, joggeturer i sola, MHOO påTotal, natt til 17.mai, russefeiring, potetgull, boller, øl, tusj i ansiktet og på buksa, hvitvin, en smule forkjøla, kjøre hjem 4 på natta når sola er på vei opp...

3000 meter

jepp jepp, i morra skal jeg løpe 3000 meter på bane heelt frivillig :) neida, det skal jeg ikke, for det er jo ikke akkurat frivillig når man får karakter, og må i tillegg løpe 100 meter! Vet ikke helt hvordan dette kommer til å ende, men da kan jeg jo bare tenke at det bare er 5 uker igjen av videregående, og at jeg aldri mer trenger å bli tvunget til å løpe til jeg nesten dør. Egentlig er det jo bra at man må, for hvis ikke hadde jeg ikke orket å jogge en tur i dag, og da hadde jeg ikke hatt noe å være stolt over, vaffal ikke siden jeg bare hadde en time på skolen i dag.

BigBang

Hadde selvfølgelig glemt at jeg hadde avspasering i første økt i dag, siden vi hadde vært på kirkevandring med religion tidligere i vår, så trengte egentlig ikke komme på skolen før halv tolv. men men, sånn går det når man ikke følger med (fulgte med da, men var for trøtt til å få det med meg). Var nemlig i kongeparken i helga, gøy med bra musikk og fine folk :) Fikk dessverre ikke sett Robyn, men finn sett Kaizers, BigBang og overraskende fine John Olav Nilsen og Gjengen <3

den rosa kjærligheten

Fine revyen, du har forandret meg utrolig mye, og jeg er glad for det. Tenk om du ikke hadde skjedd, tenk om jeg aldri hadde møtt deg. Jeg tror ikke jeg har ledd og smilt så mye på ti måneder som jeg har gjort hele livet! Og jeg ler og smiler ganske mye.. Jeg kommer aldri aldri til å glemme deg, og jeg vil alltid huske hvor gøy vi hadde det, og hvor mye jeg jobbet. Jeg husker hvor mye jeg ønsket at folk skulle komme å se deg, hvor høyt jeg ønsket at de skulle le og forstå hvor mye du er verdt, og hvor mye vi har jobbet  sammen for at de vi liker skal kunne oppleve, og se hva vi har oppnådd og fått til. Ikke bare ha det gøy, men bli stolte av oss, kanskje også bli litt overrasket over hvor flinke vi er og tenke "oi, at hun tør". For det er det de ville tenkt, siden vi bare er jenter, og en gutt. Men det er jentene som lagde revyen "it's a womens world!" eller? hvorfor skal han få æren da? av å ha reddet revyen vår?

Nei, det er ikke slik jeg vil huske deg. Det jeg kommer til å huske er alle som var med på å lage deg, alle tirsdagene vi ble igjen på skolen, vi hadde det gøy, og det luktet vafler i alle gangene på skolen... Det var verdt det, så jeg angrer ingenting. Ikke engang de gangene hvor vi hadde helgeøvelser i stedet for å være på total. Total kommer alltid til å være der, men du varte bare til 28.april. Vi har foreviget deg på en film, og det er jeg glad for. Jeg kommer til å se på deg når jeg savner deg mest. Kanskje med noen venner, og vi kan spise jumbo mais og gule plommer, eller kanskje potetgull og vin. Det kommer til å bli gøy, og jeg kommer til å gråte, mest gledestårer fordi vi har vært så flinke, og fordi vi enda ikke er lei sketsjene og sangene og dansene. Jeg hadde sommerfugler i magen en hel måned, jeg gledet meg, og gruet meg. Og så plutselig var det over, uten en fest engang. Men det skal det bli! Vi skal synge svenskekongen, og danse til revolver, det blir fint, og jeg kommer til å savne deg enda mer.. enn det jeg gjør nå.