den rosa kjærligheten

Fine revyen, du har forandret meg utrolig mye, og jeg er glad for det. Tenk om du ikke hadde skjedd, tenk om jeg aldri hadde møtt deg. Jeg tror ikke jeg har ledd og smilt så mye på ti måneder som jeg har gjort hele livet! Og jeg ler og smiler ganske mye.. Jeg kommer aldri aldri til å glemme deg, og jeg vil alltid huske hvor gøy vi hadde det, og hvor mye jeg jobbet. Jeg husker hvor mye jeg ønsket at folk skulle komme å se deg, hvor høyt jeg ønsket at de skulle le og forstå hvor mye du er verdt, og hvor mye vi har jobbet  sammen for at de vi liker skal kunne oppleve, og se hva vi har oppnådd og fått til. Ikke bare ha det gøy, men bli stolte av oss, kanskje også bli litt overrasket over hvor flinke vi er og tenke "oi, at hun tør". For det er det de ville tenkt, siden vi bare er jenter, og en gutt. Men det er jentene som lagde revyen "it's a womens world!" eller? hvorfor skal han få æren da? av å ha reddet revyen vår?

Nei, det er ikke slik jeg vil huske deg. Det jeg kommer til å huske er alle som var med på å lage deg, alle tirsdagene vi ble igjen på skolen, vi hadde det gøy, og det luktet vafler i alle gangene på skolen... Det var verdt det, så jeg angrer ingenting. Ikke engang de gangene hvor vi hadde helgeøvelser i stedet for å være på total. Total kommer alltid til å være der, men du varte bare til 28.april. Vi har foreviget deg på en film, og det er jeg glad for. Jeg kommer til å se på deg når jeg savner deg mest. Kanskje med noen venner, og vi kan spise jumbo mais og gule plommer, eller kanskje potetgull og vin. Det kommer til å bli gøy, og jeg kommer til å gråte, mest gledestårer fordi vi har vært så flinke, og fordi vi enda ikke er lei sketsjene og sangene og dansene. Jeg hadde sommerfugler i magen en hel måned, jeg gledet meg, og gruet meg. Og så plutselig var det over, uten en fest engang. Men det skal det bli! Vi skal synge svenskekongen, og danse til revolver, det blir fint, og jeg kommer til å savne deg enda mer.. enn det jeg gjør nå.