telefonavhengig

På veien hjem fra trening i dag hørte jeg og pappa på p3, og der snakka de om en gutt, tror han het Pål, som hadde levd 24 timer uten telefon og uten internet. Han trodde selv han kom til å slappe mer av, og få tid til å gjøre alt han ikke rekker ellers fordi han blir opphengt av facebook og angrybird. Men, det han oppdaget, var at han ble nervøs over om noen prøvde å få tak i han på telefonen, og han ante ikke hva som skjedde rundt han, eller hva han skulle finne på. Han endte opp i en telefonkiosk, hvor han først måtte ringe 1881 for så å ringe han ene kompisen han kunne hele navnet til, som ikke visste hva han skulle den kvelden. Litt i overkant tragisk syns nå jeg. For jeg klarte meg faktisk helt fint helt fra jeg dro til trening til jeg kom hjem igjen UTEN telefon. jada, gjør det faktisk ganske ofte jeg... trener altså, not..

Men vartfall, så, da jeg kom hjem og så på mobilen min igjen, hadde jeg intet mindre enn 16 ubesvarte anrop. jepp, ljuger ikke faktisk. Det viste seg at jeg er avhengig av mobilen min jeg jeg også! Lurt at jeg ikke har mista mobilen min enda da, har klart å ha den siden juli faktisk. Og tenk, har ikke rukket å ta av den plastdingsen utenpå enda heller. Venter med det til jeg har slutta å miste den i bakken jeg, altså, faffal etter russetiden, som wææ, er nÅ! 

Nå er forresten våren tilbake igjen, så tar tilbake det jeg skrev i forrige innlegg :)