WWW

Jeg følger blogger til noen jeg ikke kjenner, noen jeg ikke aner hvem er, eller kanskje jeg kjenner de, litt ihvertfall, kjenner de sånn de vil bli framstilt, selv om de kanskje ikke er sånn andre kjenner de, er det sånn de er på innsiden, og helst vil at andre skal se dem. De går rundt med et kamera om halsen hver dag, og tar fine bilder, noen med polaroid kamera, noen med speilrefleks, og jeg, noen ganger med undervannskamera. De viser meg fine sanger jeg kanskje har hørt i en drøm før, hvis det går an, tror faktisk ikke jeg har hørt sanger i drømmene mine før..

De ser opp til mennesker som er seg selv, og blir inspirert av ting de ser rundt seg, og de færreste kan leve uten musikk. De blogger fordi de vil dele seg selv med andre, inspirere andre til å være seg selv, vise dem hvor flinke de er til å ta bilder, og fordi de blir glad når noen de ikke kjenner sier de er fine, og skriver fint, og må fortsette, fortsette å ta bilder, skrive, og leve.


De skriver med hjerte, og en skriver på nynorsk. Det er vakkert å lese, selv om jeg ikke kunne fordra nynorsk på ungdomskolen, er det et fint språk, og tenk at det er norsk! Det er ikke svensk engang. Svensk og fransk tror jeg er de fineste språkene, og jeg er så heldig at jeg jobber med TO svensker, som snakker svensk hele tiden. Skjønner ikke alt de sier, men det er så fint at jeg bare smiler, de må tro det er noe feil med meg, eller at jeg er dum, men det gjør ikke noe, for jeg er jo ikke det. Og det viktigste er hva jeg syns om meg selv, ikke hva andre syns. Det er derfor jeg bruker sminke også, for å gjøre meg selv glad. Og kjoler, fine kjoler med blomstre på gjør meg ekstra glad.